Nok et bevis på at medlemskap i Risør Rotary gir ny kunnskap og innsikt. 42-årige Christin Røisland ga oss et innblikk i en del av den norske rettspleien som ikke er veldig kjent. Heldigvis, kan jeg si. For her handlet det mye om tvangsfullbyrdelse, utkastelse og gebyrer. Men la oss ta det fra start.

Christin trådte sine barnesko i Risør og bodde her til hun var ferdig med ungdomsskolen. Da gikk ferden til Oslo og Oslo katedralskole, også kjent som Katta. Der har mang en prominent person fullført sin videregående, og læringsmiljøet er sterkt og tydelig. Men skolen bærer også preg av hva den er for mange; et prestisjefylt samlingssted for de som gjerne vil være noe. Medelever var lite opptatt av hvor Christin kom fra, men desto mer nysgjerrig på hvor mange seksere kun kunne stille med. Det gjorde sitt med Christins motivasjon, så etter ett år på Katta vendte hun nesa sørover og tok 2. og 3. klasse på Risør videregående. Der trivdes hun, og karakterene klatret oppover igjen.

Som "datter av Rolf" mente de fleste at hun kom til å tråkke i samme spor - nemlig journalistyrket. Og det ble mang en sommer i redaksjonslokalene på Solsiden. Og da hun i 1995 atter dro til Oslo - denne gang for videre studier - var det med tanke på en journalistisk karriere hun valgte retning. Målet var hovedfag i statsvitenskap. Men som så mange før henne har erfart; ting går ikke alltid slik man har tenkt. Og som en av mine tidligste sjefer forkynte da jeg ønsket å forlate en stilling som saksbehandler i Det Kongelige Postdirektorat (for å bli forsikringsagent): "Kanskje er det like bra".

Hvorom allting er, før Christin fikk tatt sitt hovedfag dukket det opp hendelser og planer som gjorde at det var greit å få en inntekt. Hun fikk jobb i Forliksrådet blant annet for å finansiere kjøp av en leilighet, og gradvis ble interessen dreid mot jussen. Så kom det endringer i utdanningssystemet. Hovedfagstudiet skulle avvikles og erstattes med de internasjonale Bachelor- og Mastergradene. Det kom også en frist for å ferdigstille studiene: 1. mai 2007. Oppvokst med frister og deadlines som hun var; en frist skal holdes. Christin hev seg rundt, tok permisjon fra jobb og sprengleste seg til en eksamen. Puh!

Hun fortsatt å jobbe i ulike etater i Oslo kommune. Vi har allerede nevnt Forliksrådet. En annen var Namsfogden. Men hun var også en periode ansatt som kontorsjef ved Røyken og Hurum lensmannskontor på Sætre i Hurum inntil hun i 2012 kom over en stillingsannonse som fortalte om en jobb i Politidirektoratet som hun mente var laget for henne. Hun banket på døren til sjefen der og sa hun var mer enn klar for å begynne - med den lille tilføyelsen at hun var gravid med sitt andre barn - og om ikke lenge klar for permisjon. Det kan ikke ha skremt vannet av politisjefen, for å si det på den måten, hun fikk jobben og har den fortsatt.

Før Christin tok oss med på en reise inn i denne delen av det hun kaller sivil rettspleie, dvs. alt det som foregår på nivået under tingretten, fikk vi vite litt mer om personen Christin. Fritiden hennes deles mellom familie og venner. Hun har siden 2016 hatt løping som en hobby, foreløpig med Risør-mila som en høydare. Løpingen hennes bærer preg av det hun kaller "glede og vedlikehold". Hun er ikke veldig opptatt av kroppshysteriet rundt fysisk aktivitet, selv om hun har registrert at det ikke skader å holde seg i form. Dermed kan hun med god samvittighet tilbringe en del tid i sofaen der hun bedriver to andre hobbyer; strikking og bøker. Hun kaller det ikke lesing, fordi litteraturen inntas gjennom ørene. Kombinasjonen av strikketøy og lydbøker er for henne den ultimate form for effektivt tidsfordriv.

Hennes grunner for å takke ja til et medlemskap i Risør Rotary var flerdelt. Hun har fått kjennskap til Rotary gjennom Rolf sitt mangeårige medlemskap, hun var også med han på mange møter. Hun søker ny kunnskap som hun vet hun kan få gjennom klubben. Hun får forståelse for andres yrker, hun kan gjennom klubbens prosjekter engasjere seg i nærmiljøet - og hun utvider sitt sosiale nettverk. Det passer jo veldig fint når hun nå atter er å anse som bosatt i Risør. For snart fire år siden flyttet hun tilbake for at hennes barn skulle få den samme trygge oppveksten som hun hadde, og de stortrives på skole og i barnehage. Jobben i Politidirektoratet har hun beholdt, med den konsekvens at hun pendler til Oslo annenhver uke. Når hun har hjemmekontor, sitter hun på politihuset på Tollboden, enn så lenge.

Avslutningsvis fikk vi en innføring i hva som rører seg i det Christin kaller den sivile rettspleie, og som hun er en betydelig del av. Hun fortalte muntert om hvordan hun må slåss for at hennes område skal bli synlig og verdsatt blant politijurister og andre med striper og stjerner. Da pleier hun å vise dem tall for hvor stor del av politietaten hennes virksomhet finansierer. Når hun summerer gebyrer for tvangsfullbyrdelser, forliksklager, gjeldsordninger og ulike utleggsforretninger kommer hun til 1,1 milliarder kroner budsjettert for 2019. Og dette utgjør mer enn fem prosent av politiets kostnadsbudsjett. Så selv om hun ikke rager så forferdelig høyt over bakken, vandrer hun rundt i Politidirektoratet med hodet høyt hevet.

Skrevet av Johan Songe, tirsdag 12. februar 2019

Publisert av Frans Walther Karlson 12. februar 2019