Referat fra klubbmøte 16.1.23     

Det eneste som minnet om en fuktig jungel da vi gikk til møtet denne mandagen, var.. ja, akkurat; fuktigheten. Januar i Norge med plussgrader, regn og vind gir egentlig ikke assosiasjoner til eksotiske planter og dyr. Men et par mil fra byen finnes en annen verden. Velkommen til den lille dyrehagen på Brokelandsheia!

Daglig leder Terje Jensen virket forbløffende avslappet der han med én hånd i bukselomma og den andre lekende i halsgropen fortalte hvordan ideen oppsto, og hvilken reise det har vært frem til i dag. Han og kompanjong Nils Harald Reiersen er skolekamerater. De slet seg gjennom videregående og dro deretter ut i den store verden for å realisere drømmen om å jobbe med dyr og natur, jo villere jo bedre. Og det gjaldt både dyr og natur.

Etter et halvt år på reise til steder på jorda der ville dyr og uberørt natur var å finne, dro de til Sverige og jobbet som frivillige i en reptilpark. Ja, de bodde og sov sågar i parken. Akkurat det mener Terje var litt på kanten. Med sitt kjennskap til reptilenes liv og virke vil han i hvert fall ikke tillate det i sin park. Gradvis oppsto ideen om å skape sin egen reptilpark - i Norge, gjerne i nærheten av Risør. De tok kontakt med Mattilsynet som ikke bare sa NEI, men gjorde det helt tydelig ved å sende en liste med 50 punkter som begrunnet avslaget. Radarparet anket avgjørelsen og fikk medhold av Mattilsynet i Rogaland som behandlet anken.

Så var det å gå i gang å finne egnet lokalitet og egnede lokaler. Det ble fort klart at Brokelandsheia var stedet, men ingen bygg der egnet seg for å bygge en dyrepark. Så ble løsningen å finne noen med tro på prosjektet som kunne oppføre et egnet bygg der de kunne drive. Kort fortalt; de fant både det og penger til drift, godt hjulpet av den lokale banken, slik at de kunne åpne for publikum i 2009. Terje fortalte levende om hvordan de tok imot 20.000 besøkende det første året med én pølsekoker, noen få stoler og bord og ei humørsyk geit. Men tiltaket traff en opplevelsesnerve, og det hele var i gang.

Tre år senere hadde de lagt til side nok penger til å kjøpe bygget og startet arbeidet med å bygge en regnskog. De fikk Agder Næringsselskap med i satsingen. Nå var det ikke lenger bare latter og hånflir som møtte guttene. De neste par årene stoppet det litt opp og besøkstallet gikk ned i 2015 og 2016. Men så kom de på ideen at de hvert år må lansere en nyhet, stor eller liten, bare det er en nyhet. Som sagt så gjort, hvert år har de (minst) én nyhet som får oppslag i pressen. Det er som kjent den beste markedsføringen. Og langsomt merket de at nyhetene nådde ut lenger enn de nærmeste mil. Det begynte å komme folk fra Arendal og Grimstad, og ikke minst Telemark. Steder som lå innen en times kjøring. Da de i 2018 anskaffet kenguruer fikk besøkstallet et skikkelig løft, for ikke å snakke om 2019 da de introduserte slangejungelen der publikum på sin vandring gjennom regnskogen kunne se små og stor slanger ligge kveilet rundt en trestamme - helt uten beskyttende gjerde.

Så kom pandemien, først som en skikkelig "trøkk i trynet"  der all form for menneskelig ansamling ble forbudt. Men senere ble pandemien en lykke fordi nordmenn måtte tenke kortreiste ferier. Dermed ble 2020 kjempebra, og 2021 tok helt av. 2022 bød på en nedgang igjen, men det var både ventet og naturlig. Uansett; med 50.000 besøkende per år har Den Lille Dyrehage etablert seg som et fullverdig opplevelsessenter. Målgruppen er småbarnsfamilier, spesielt rettet mot barn fra 3 til 10 år. Og de aller fleste vil ha mer enn dyr. Derfor er lekearealer med lekeapparater og muligheter for å delta i aktiviteter blitt et "must" for å holde besøkende engasjert så lenge som mulig. For å utvikle denne delen av virksomheten trengs mer areal. Per nå disponerer de 20 mål der alt er benyttet. Målet er å utvide med minst 50 mål, gjerne 100. Det pågår et arbeid sammen med Gjerstad kommune for å få til dette.

Spørrerunden viste stor interesse for prosjektet, som etter 20 år har vist seg liv laga - og vel så det. Et anslag på verdien av ringvirkninger i nærmiljøet ligger på NOK 100 millioner. Mange lurte på hvorfor det er bygget så "lett",  hvorfor ikke et mer energisparende bygg?  Svaret var at dyr og planter trenger en viss mengde lys, og ikke hvilket lys som helst, men UV-stråler. Da må veggene eller deler av dem være av materiale som slipper lys gjennom. Hadde de hatt råd til glass, ville det vært best. Men regnskogbygget er som et drivhus, altså i polykarbonat. Og det lekker varme i strie strømmer. Derfor er også strømregningen en stor belastning. I 2022 vil den ligge på anslagsvis 2 mill kroner, tre ganger så mye som i 2019. Strømstøtteordningen hjelper, men det er likevel et stort gap. Siste året er det brukt tre millioner til en jordvarmepumpe. Det er forventet å gi stor effekt.

Media er viktig. Derfor har de alltid de store avisene i tanke når de lanserer nyheter. Hvis de kan få et oppslag i VG eller Dagbladet, er det aller best. Gradvis ser de at nedslagsfeltet brer seg både østover og vestover, og de mener å ha et stort potensial blant de ca. 1 million mennesker som bor inntil to timers kjøring unna. Den Lille Dyrehage har etter hvert et greit samarbeid med både Dyreparken i Kristiansand og Akvariet i Bergen når det gjelder kunnskapsutveksling.

Den aller viktigste drivkraften deres er nå som før; lidenskap for dyr og natur i skjønn forening under forhold som gir alle parter gode opplevelser. Vi kan bare gratulere og ønske lykke til videre!

Skrevet av Johan Songe, 17. januar 2023

Publisert av Frans Walther Karlson 17. januar 2023