Militær hilsen fra våre eldste medlemmer
Referat fra fiktivt
møte 10. april 2023
Vi har ingen tradisjon for å skrive referat fra møter som
ikke har funnet sted. Og det kommer neppe til å skje igjen. Men altså gjør vi
denne gang et unntak.
9. april 2023 var en søndag. Med det til følge at påfølgende
mandag var 2. påskedag og møtefri i Rotary. Da var det denne referent kom på
den glupe idé å lage et kort referat basert på det våre eldste medlemmer husker
fra 2. verdenskrig. Som tenkt, så gjort. En rask skanning av matrikkelen ga
følgende resultat:
Ni av våre medlemmer er født før eller under krigen. Jeg
begynte bakerst, altså med den yngste av de ni. Reidar ble født 31. mars i
fredsåret. Antagelig ikke mye å få ut av ham om dette tema. Jeg kom til samme
konklusjon med de tre neste; Svein Tore født 20. desember 1944 og Nils og Ottar
født henholdsvis 28. juni og 11.mars samme år. Da jeg kom til Inge som er født
22. mars 1943 tenkte jeg lenge og grundig på hva jeg skulle si hvis han mente å
ha noen krigsminner. Han får ha oss unnskyldt, jeg spurte aldri.
En som var to år da Inge ble født, nemlig Olav, født 23.
mars 1941, skulle teoretisk kunne ha minner fra krigen. Jo da, Olav vokste opp
i Bogstadveien i Oslo og husket godt tyske soldater som marsjerte på
brosteinene i retning Majorstuen. Deres jernbeslåtte støvler lagde antagelig
mye lyd. Han husket også at de måtte flykte ned i kjelleren ved flyangrep. Ikke
dårlig av en tre-fire åring.
Nestemann på vår lille adelskalender er Thorleif, født 5.
november 1940, som også hadde sin oppvekst i Oslo, nærmere bestemt i Colletts
gate mellom St. Hanshaugen og Alexander Kiellands plass. Han husker tyske
soldater som marsjerte mot Alexander Kiellands plass der de hadde etablert en
leir. Og i likhet med Olav husker han at de måtte gå i kjelleren ved flyalarm.
Det var imidlertid en storveis opplevelse for barna. Da vanket det nemlig nystekte boller. Et annet minne Thorleif har
var at han og andre smågutter syns det var spennende å snike seg inn i
tyskernes leir. Han er fortsatt forundret over hvor fritt soldatene lot dem
reke omkring, og de ble til og med påspandert godterier, som tross sterke
advarsler hjemmefra ble tatt imot og fortært med stor glede. Noe annet som
småguttene fant interessant, var noen "sølvpapirkuler", som han kalte
dem, store som baller. De var det fristende å stjele. De ble alltid oppdaget,
og da var det en tupp i baken og ut av leiren. Thorleif vet fortsatt ikke hva
disse sølvpapirkulene var, men han tenker det kunne ha sammenheng med noe sambandsutstyr.
Endelig er turen kommet til en som opplevde krigsårene i
Risør. John Thomas er født 2. desember 1935. Da krigen kom bodde familien
Axelsen i Tangengata like utenfor Hukken. John Thomas husker en kveld de hadde
satt seg til bords for å spise at to tyskere stima inn uten å banke på. Det
viste seg å være sjefen for styrken i Urheia og hans adjutant. De gjorde det
klart at de var på jakt etter et sted å etablere ei vaktstue med oversikt over
havna. Men da han fikk se denne familien - mor og far og fire barn - som var i
ferd med å bli fratatt sin matro, sier han til adjutanten: ABER HIER KÖNNEN WIR
NICHT BLEIBEN! Hvorpå de forsvant like fort som de kom, og de kom aldri
tilbake. Så vidt John Thomas erindrer fant de egnet lokale på Tollboden. For
øvrig husker han ikke at familien led noen overlast i krigsårene. Cornelius
leverte øl til tyskerne i Urheia der de hadde etablert en kantine som minnet om
en bierstube. Militært husker han at tyskerne hadde øvelser i byen. Ved
Danielsens trapper hadde de montert en imponerende mitraljøse som dekket
gateløpet fra Torvet og utover. Der var han og klassekameraten Carl Walter
støtt og stadig på visitt i håp om at de skulle få se den i bruk, noe som aldri
skjedde. Det sterkeste minnet er fra fredsdagene. Allerede 7. mai var gata full
av folk som jublet og sang.
Da gjenstår bare én, og det er selvsagt en bergenser. Truls
er født 23. august 1930 og var faktisk tenåring da freden kom. Han har mange
minner, og de første har han fra Fjøsanger der han vokste opp. De bodde like
ved Gamlehaugen, Hans Majestet Kongens residens i Bergen. Det lille slottet er
ført opp nærmest som en borg og troner på en grønn og frodig haug. Og de av oss
som har vært der husker sikkert de enorme rhododendronbuskene som omkranser
borgen. Og det er disse buskene på Gamlehaugen som dominerer Truls sitt minne.
For da tyske fly kom inn fra Vågen på jakt etter norske soldater, med snatrende
maskingeværer, var området som utdødd. Ikke en norsk soldat å se. Men så snart flyene forsvant oppover mot
Fana, kom soldatene krypende frem fra buskene. Bedre kamuflasje enn en
skikkelig rhododendronbusk fantes ikke.
Truls kunne sikkert hentet fram andre opplevelser, han var
tross alt nesten 10 år ved krigsutbruddet.
Men artikkelen var aldri ment å være altomfattende, mer som en liten
minnebok for oss som bare har hørt om krigen.
Skrevet av Johan Songe 24. april 2023