Arealplanen for Risør kommune
Referat fra klubbmøte 16. mars 2026
Samfunnsplanlegger Berit Weiby Gregersen foredro om det ferske utkastet til høringsforslag til kommuneplanens arealdel. Dokumentet er på mer enn 1.000 sider. På spørsmål fra salen om grunnen til dette uhorvelige antall sider svarte hun at omfanget er et resultat av alle hensyn kommunen er pålagt å utrede med bakgrunn i EU-direktiver og sentrale føringer. Ikke minst utgjør alle konsekvensutredninger som følger av planen et betydelig antall sider. Og for riktig å beskrive den byråkratiske siden av saken kunne Weiby Gregersen opplyse at bare rundt 200 sider av planen kan være relevant for hennes arbeid.
Når det gjelder detaljer i plandokumentet tillater jeg meg å vise til kommunens hjemmeside der hele planen er gjengitt. Men formålet med arealdelen av kommuneplanen kan være grei å ta med:
«Målet med arealdelen er at den skal bidra til å gjøre Risør til et bærekraftig og levende samfunn»
Kommuneplanens arealdel legger rammene for hvordan Risør skal bruke og forvalte arealer de neste 12 årene der bærekraftig utvikling, naturhensyn, boligbygging og samfunnsikkerhet er sentrale begreper. Planen legger vekt på å
- redusere nedbygging av natur og styrke grønnstrukturen
- konsentrere boligutbygging i sentrum, Søndeled og Hope langs kollektivaksen
- unngå utbygging i karbonrike arealer
- prioritere gjenbruk og fortetting før nye naturinngrep
- sikre trygge, grønne og inkluderende nærmiljøer
- 90 % av nye boliger skal ligge i prioriterte områder med god tilgang til skole, tjenester, gang/sykkelfelt og kollektivtilbud
Å lage en plan som ser 12 år fram i tid er ikke enkelt. Utviklingstrekkene er allerede i dag uklare. Befolkningsutviklingen synes å være basert på «tro, håp og kjærlighet» som alle har i seg utfall som ikke er lette å planlegge for. Ikke minst når det gjelder behovet for arealer til fremtidig boligbygging tror tydeligvis sentrale og lokale aktører veldig ulikt. Statistisk Sentralbyrå lager prognoser basert på historikk og varianter av «gjett på et tall». Kommunens tall bygger i sterkere grad på håp og kjærlighet. Demografien i vår kommune er en sak for seg. Mange eldre vurderer å flytte til enklere boliger når hodet og kroppen ikke lenger er som de var. Dermed kan det være behov for flere småhus og mindre leiligheter fremover, samtidig som det frigjøres eneboliger for barnefamilier.
Så er det evige spørsmål; hvor attraktiv vil Risør være for unge (og gjerne barnerike) familier i tiden som kommer? Det er liten tvil om at gode boforhold, godt skoletilbud og trygge oppvekstvilkår teller sterkt. Samtidig må unge mennesker ha jobb, gjerne til begge foreldrene. Og der ser de fleste at Risør har utfordringer. Mange løser dette ved å pendle til andre områder i Agder eller til Grenlandsområdet fordi et godt bomiljø i Risør trumfer reiseplagen. Men den virkelig store utfordringen for planlegging av ny boligbygging er hvor stort behovet vil være. Vi ser i dag at det er betydelig treghet i salg av tomter og hus i noen av de nyere feltene. Så da blir spørsmålet; bør kommunen holde litt igjen på utbyggernes ønsker om å tilrettelegge for flere boliger?
Dette og andre spørsmål fikk Gregersen fra salen, og hun svarte greit. Men som sagt kan verken hun eller andre se klare svar i spåmannskula. Det man må legge til grunn er hvilken situasjon Risør er i, hvilke utviklingstrekk man kan se både her og i regionen for øvrig, samt andre forhold som er relevante. Blant annet har det etter pandemien og utstrakt bruk av hjemmekontor vist seg at flere og flere jobber uavhengig av fast arbeidssted. Det taler til Risørs fordel.
Denne referent ruslet hjem gjennom stille gater og tenkte: Den som lever får se.
Skrevet av Johan Songe 31. mars 2026